Lopper (Siphonaptera) er ein orden av vengelause insekt som lever som utvendige parasittar ved å suga blod av pattedyr og fuglar. Munndelane deira er utvikla for å stikka gjennom hud og skinn og suga ut blod.
Det finst rundt 2 500 ulike loppeartar, og dei lever i alle verdsdelar. Rundt 55 finst i Noreg.
Lopper har ein flattrykt kropp sett frå sidene og er 1–8 mm lange. Hovud, kropp og bein har torner og hår som peiker bakover. Dei har følarar i groper på sidene av hovudet. Mange artar har punktauge medan andre er augelause. Føtene er kraftige og kan brukast til å hoppa.
Lopper legg mellom nokre hundre og fleire tusen egg. Egga blir klekte etter 2–18 dagar. Larven har bitande munndeler og langstrekt kropp med eit par skyvevorter på undersida av siste bakkroppsledd. I løpet av 13–15 dagar går larven gjennom tre hudskifte og oppnår ei lengd på 4–5 mm. Lopper har fullstendig forvandling og må gjennom eit puppestadium før dei blir vaksne og kjønnsmodne (imago).
Paringa finn stad etter at dei har kome ut av puppeskalet, og hannen døyr kort tid etter. Hoa treng blod for å laga egg, men begge kjønna syg blod.
Loppelarvar lever i reir, bol eller bustaden til vertsdyra sine. Dei et tørre organiske rester og blodhaldige ekskrement frå vaksne lopper. Lopper spesialiserer seg på bestemte bustader, men mange kan veksla mellom vertsdyr. Rovdyr kan til dømes ha lopper som stammar frå byttet deira.
Lopper kan overføra ormar som bendelorm og rundorm. Svartedauden blei overført frå gnagarar til menneske av ei loppe (Xenopsylla cheopis).
Lopper (Siphonaptera) er ein orden av vengelause insekt som lever som utvendige parasittar ved å suga blod av pattedyr og fuglar. Munndelane deira er utvikla for å stikka gjennom hud og skinn og suga ut blod.
Det finst rundt 2 500 ulike loppeartar, og dei lever i alle verdsdelar. Rundt 55 finst i Noreg.
Lopper (Siphonaptera) er vingeløse parasitter som suger blod av pattedyr og fugler. Lopper kan være bærere av (overføre) bendelormer og rundormer. Svartedauden kom til Europa med en loppe (Xenopsylla cheopis) og overførte byllepest fra gnagere til mennesker. Det er bare 55 arter i Norge. Antallet i verden er ca. 2500.
Lopper er vingeløse, har kraftige hoppebein, kroppen er flattrykt fra sidene.
Larvene lever i vertsdyrets bol, i reir, i gulvsprekker og lignende. Dermed finnes lopper bare på vertsdyr som har bol eller reir de kommer tilbake til daglig. Av pattedyr er gnagere og rovdyr verter for mange loppearter, mens ingen lopper lever på hovdyr, og mennesket er den eneste primat-arten som har lopper. Lopper har fullstendig forvandling og må gjennom et puppestadium før de blir voksne og kjønnsmodne (imago).
Lopper som lever på hunder og katter kan trives på mennesker. Fuglereir (gamle) har ofte lopper og bør håndteres med forsiktighet.
Menneskeloppe Pulex irritans, er ikke funnet i Norge i nyere tid.
Larve av loppe.
Bitt av loppe
Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Nomenklaturen innen ordenen Siphonaptera, følger Ottesen (1993). (se kilde for detaljer).
I Norge er det funnet 55 arter.
Lopper (Siphonaptera) er vingeløse parasitter som suger blod av pattedyr og fugler. Lopper kan være bærere av (overføre) bendelormer og rundormer. Svartedauden kom til Europa med en loppe (Xenopsylla cheopis) og overførte byllepest fra gnagere til mennesker. Det er bare 55 arter i Norge. Antallet i verden er ca. 2500.
