Gullhamster (Mesocricetus auratus)
Ein hamster (frå tysk Hamstern, å samla) er ein underfamilie av hamsterfamilien (Cricetidae) i ordenen gnagarar. Han vert ofte halden som kjæledyr.
Hamsteren har namnet sitt fordi han hamstrar mat inni kinnposar, og ber maten til lagringsstaden.
Nokre typar av hamster:
Ein hamster (frå tysk Hamstern, å samla) er ein underfamilie av hamsterfamilien (Cricetidae) i ordenen gnagarar. Han vert ofte halden som kjæledyr.
Hamsteren har namnet sitt fordi han hamstrar mat inni kinnposar, og ber maten til lagringsstaden.
Nokre typar av hamster:
Europeisk hamster Syrisk hamster eller gullhamster, som er vanlegast å ha som kjæledyr Kinesisk hamster Dverghamster: Russisk dverghamster Sibirsk dverghamster eller vinterkvit dverghamster Roborowski dverghamster
Hamstere er små gnagere i underfamilien Cricetinae. Denne underfamilien inneholder rundt 16 arter, klassifisert i seks eller sju slekter. De fleste har fleksible kinnposer som når fra kjevene og bak til skuldrene.
De blir ofte holdt som kjæledyr.
En frisk hamster er oppmerksom og livlig. Den har blanke øyne uten utflod og en fuktig, men ikke rennende nese. Pelsen er silkeglatt og tykk og skal være ren rundt endetarmsåpningen. Kroppen skal være jevnt rørformet. De fleste hamstere sover hele dagen fordi de er nattdyr.
Hamsteren er reinslig og steller pelsen sin godt. Først slikker den forpotene som den bruker som kam. Så vasker den ansiktet og gnir seg i øynene, bartene og ørene.
Hamsteren sover nesten hele dagen. Når den først er våken, kan den bli svært aktiv. Den kan springe lange strekninger i mosjonhjulet sitt, grave, gnage, hoppe og sprette og gjemme seg bort.
I naturen går hamsteren inn i en lett dvale når temperaturen synker under 10 grader celsius. Dette blir ikke regnet som en ekte dvale, siden hamsteren våkner omtrent hver femte dag for å spise og gjøre fra seg. Hvis temperaturen faller samtidig som lysmengden blir kortere pr. dag, kan den gå i dvale.En hamster som har gått i dvale, vil våkne av seg selv om den får være i fred i et oppvarmet rom.
Når hamstere spiser, sitter de på bakbena og holder maten med forbena. De bruker også forbena når de skal tømme eller fylle kinnposene.
Hamsteren er nattaktiv, og har derfor svært redusert syn i forhold til dagaktive arter. Særlig dybdesynet er lite utviklet hos hamsteren. De ser bare 15 cm framfor seg, og kun i svart/hvitt. De bruker primært luktesansen for å orientere seg, men har også sidesyn, som de bruker for å se fiender lengre bak.
Det er svært stressende for hamstere å være flere sammen på en liten plass. Roborovski-dverghamstere trives imidlerid best i par/grupper, da de er flokkhamstere. Hamstere kommer bare sammen for å pare seg, og unger vil normalt forlate moren når de er 4 til 6 uker gamle. Mor og unger har en felles lukt som de bruker til å gjenkjenne hverandre. Ved for lang adskillelse vil denne lukten forsvinne, og de vil ikke lenger gjenkjenne hverandre.
Hamsteren er kjent for å hamstre mat. Når den spiser, skuffer den først maten inn i en av kinnposene sine, så legger den maten inn i redet sitt, eller på en annen plass den har valgt ut. Som oftest legger den maten i huset sitt eller et sted den er ofte.
Dersom hamsteren legger ørene ned på hodet og hever potene, signaliserer den frykt eller forsvar. Da er det best å la hamsteren være i fred til den roer seg. Hvis hamsteren frykter større individer, vil den skyte halen i været for å signalisere underkastelse. Dersom hamsteren blir skremt, kan den legge seg ned og spille død.
Dersom hamsteren føler seg usikker, vil den legge seg flat, og smyge seg langs bakken.
Når hamsteren er avslappet og rolig, henger potene foran magen og den står på to ben mens ørene står opp. En annet tegn på at hamsteren trives er at den vasker seg grundig.
Hamstere liker spesielt solsikkefrø
Gullhamsteren er i vill tilstand alteter. Den lever av frø og grønne planter, men spiser også små insekter og larver hvis den får sjansen. Når hamsteren er i fangenskap er den avhengig av å få animalske proteiner gjennom maten. Hamstere bør derfor få litt kjøtt i kostholdet. (NB! Sjekk hvilke kjøtt-typer hamsteren kan og ikke kan spise, noen kjøttyper kan de bli syke og eventuelt dø av.) Det er også bra å gi hamsteren frisk frukt eller grønnsaker som eple, pære, agurk, salat, gulrot, løvetann, kløver og lignende. Den må ikke ha for mye av bløte frukter som banan og tomat, det får den løs avføring av. En hamster som får dårlig kost, blir mer utsatt for sykdom.
I 1839 fikk gullhamsteren et latinsk navn av den britiske zoologen George Waterhouse. Den ble oppdaget i nærheten av den syriske byen Aleppo. Han kalte funnet sitt Cricetus auratus, som betyr gyllen hamster. I begynnelsen av forrige århundre trodde mange at gullhamsteren var utryddet. Men i 1930 fant en professor fra en zoologisk avdeling ved universitetet i Jerusalem en gullhamsterhunn og hennes unger i den syriske ørkenen. De ble fanget og satt til avl. Disse ble forfedre til alle gullhamstere som nå finnes i verden.
Oversikt over forskjellige hamsterarter.
Syrisk gullhamster
Roborowski Dverghamster
Campbells russiske Dverghamster
Vinterhvit russisk Dverghamster
Kinesisk Hamster
Dette er en smittsom mave-/tarmlidelse. Hamsteren får den som oftest grunnet stress, plutselig miljø eller fôrskifte. Når hamsteren har det, er den ikke interessert i mat lenger; og så følger en karakteristisk vannholdig diaré. Da blir området rundt halen fuktig, derav navnet på sykdommen.
Kreft er en vanlig alderdomssykdom hos hamstere. 80% av alle dverghamstere får kreft. Da kommer det i begynnelsen liten kul, ofte på magen. Senere utvikler den seg, og blir større og større, og til slutt blir det blodskorpe på den. Hamsteren merker det ikke i starten, men når den utvikler seg, blir flere oppgaver vanskelige, og til slutt får den smerter.
Hamstere er små gnagere i underfamilien Cricetinae. Denne underfamilien inneholder rundt 16 arter, klassifisert i seks eller sju slekter. De fleste har fleksible kinnposer som når fra kjevene og bak til skuldrene.
De blir ofte holdt som kjæledyr.
