Pungdyr er ei stor gruppe pattedyr som er kjent for at ungane blir født på eit tidleg trinn i utviklinga og oppheld seg nær kroppen til mora til han blir meir utvikla.
Bortsett frå nokre få av dei, har alle pungdyra ein pung der ungane held seg under utviklingstida. Ein kan nesten seie at ungane blir født medan dei enno er på eit fosterstadium og deretter går gjennom siste delen av svangerskapet etterpå. Oftast blir dei nærmast sitjande fast på patten, som svulmar opp inne i munnen deira. Hos mange arter kan dei gå inn og ut av pungen òg etter at dei har kome lenger i utviklinga.
Hos pungdyra fungerer plommesekken som ei morkake. Plommesekken er sterkt utvida, og vil feste seg i livmorveggen. I staden for at fosteret festar seg djupt nede i slimhinnene i livmorveggen som hos placentale pattedyr, dannar livmora ein grunn fordjupning rundt fostret. Ein god del av næringa til fostret kjem i form av «livmormelk», ein substans som blir skilt ut av livmorveggen og blir teke opp av fostret. Noko næring passerer frå mora si blodårer til blodåren i plommesekken. Punggrevlingene har ein primitiv morkake av meir normal type, men òg desse føder ungane på eit særs tidleg tidspunkt i fosterutviklinga.[1] Omgrepet placentale pattedyr om alle andre dyr enn pungdyr og kloakkdyr er difor eigentleg misvisande, sidan det òg finst ei slags morkake hos pungdyra.[2]
Pungdyra omfattar omkring 270 kjende arter, i omkring 18 familiar. Dei fleste nålevande pungdyr lever i Australia, men nokre finst òg på øyar i Stillehavet og i Sør-Amerika. Fossile pungdyr er kjent òg frå andre stader i verda, inkludert Europa.
Pungdyra er ei mangearta gruppe. Pungdyr er både små og store og har svært ulike fysiske trekk og mange ulike levemåtar. Dei kan vere både planteetarar, insektetarar og kjøttetarar. Det finst pungdyr som både klatrar, grev, glideflyr og rører seg snøgt på slettene. Gruppa omfattar fleire dyr som ber namn etter placentale pattedyr som dei liknar på. Det gjeld til dømes pungmoldvarpar og pungrotter. Gruppa omfattar òg dyr som synest å vere temmeleg ulike frå alle andre dyr, som kenguruar og vombatar.
Utdøydde pungdyr omfattar dyreformer som synest å ytterlegare vise kor mangearta dyregruppa er. Dei fleste var plante- og insektetarar, medan nokre var rovformer. Dei varierte mykje i storleik frå særs små former til nokre som var store som storfe. Nokre av dei utdøydde formene hadde store fortenner som liknar dei hoggtennene som sabeltanntigerane hadde.
Pungdyr er ei stor gruppe pattedyr som er kjent for at ungane blir født på eit tidleg trinn i utviklinga og oppheld seg nær kroppen til mora til han blir meir utvikla.
Pungdyr (Marsupialia) er en infraklasse med pattedyr som er kjent for at ungene fødes på et tidlig utviklingsstadium og oppholder seg nær morens kropp til den blir mer utviklet. Pungdyrene er søstergruppen til morkakedyrene (Eutheria), og sammen utgjør de to gruppen egentlige pattedyr.
Pungdyrene særmerker seg ved ikke å ha en morkake, slik at fosteret ikke er koblet til moren slik som hos morkakedyrene. De er derved ovovivipare, og fosteret lever i stor grad av en begrenset mengde eggeplomme under fosterutviklingen og fødes på et meget tidlig stadium.[1]
Pungdyrene er ikke noen spesielt tallrik gruppe av pattedyr og finnes i dag bare i Australasia og Amerika.
Det vitenskaplige navnet Marsupialia brukes om de nålevende pungdyrene. Gruppen som omfatter de nålevende pungdyrene og alle utdødde arter som er mer i slekt med pungdyr enn med morkakedyr, kalles Metatheria.
Marsupialia
Bortsett fra noen få, har alle pungdyrene en pung hvor ungene oppholder seg i denne tiden. Man kan nesten si at ungene blir født mens de ennå er på et fosterstadium og deretter gjennomgår siste del av svangerskapet etterpå. Ofte blir de nærmest sittende fast til patten, som svulmer opp inne i munnen deres. Hos mange arter kan de gå inn og ut av pungen også etter at de har kommet lenger i utviklingen. Pungens åpning kan vende forover eller bakover. Noen få pungdyr har ingen pung. Til disse hører numbaten, hvis unger suger seg fast til de oppsvulmende pattene etter fødselen og blir sittende festet til moren på den måten.
Hos pungdyrene fungerer plommesekken som en morkake. Plommesekken er sterkt utvidet, og vil feste seg i livmorveggen. I stedet for at fosteret fester seg dypt nede i slimhinnene i livmorveggen slik som hos placentale pattedyr, danner livmoren en grunn fordypning rundt fosteret. En god del av næringen til fosteret kommer i form av «livmormelk», en substans som skilles ut av livmorveggen og taes opp dirkete av fosteret. Noe næring passerer fra morens blodårer til blodåren i plommesekken. Punggrevlingene har en primitiv morkake av mer normal type, men også disse føder ungene på et meget tidlig tidspunkt i fosterutviklingen.[2] Begrepet placentale pattedyr om alle andre dyr enn pungdyr og kloakkdyr er derfor egentlig misvisende, siden det også forekommer en slags morkake hos pungdyrene.
Pungdyrene omfatter omkring 334 kjente arter, fordelt på sju ordener. Gruppen er rikest utviklet og har flest arter i Australia. Noen arter finnes på Ny-Guinea, Sulawesi og andre øyer øst for wallacelinjen. Pungrottene er hovedsakelig utbredt i Sør-Amerika. De spredte seg til Nord- og Mellom-Amerika etter dannelsen av Panamaeidet, og én art finnes nå nordover til sørlige Canada.
Molekylærgenetiske data tyder på at de nålevende pungdyrene utviklet seg i Sør-Amerika, og spredte seg til Australia via Antarktis ved et enkelt tilfelle, selv om disse kontinentene lenge hang sammen.[3] I nordøstlige Australia er det funnet et hælbein fra tidlig eocen. Dette fossilet kommer fra et pungdyr utenfor gruppen som de nålevende australske artene tilhører. Det kan tyde på at forholdene var mer kompliserte og at pungdyr vandret fram og tilbake mellom Australia og Sør-Amerika.[4]
Fossile pungdyr er kjent også fra andre steder i verden, inkludert Europa. Årsaken til at de døde ut på den nordlige halvkule er ikke kjent. En vanlig forklaring er at de ble utkonkurrert av placentale pattedyr, men det er kanskje en overforenkling av kompliserte prosesser.[5] Funnet av den kattelignende Anatoliadelphys fra midtre eocen for 44–43 millioner år siden i Tyrkia viser at spesialiserte, kjøttetende pungdyr levde samtidig med placentale pattedyr som okkuperte samme nisje.[6]
Pungdyrene er en mangeartet gruppe. Pungdyr er både små og store og har svært forskjellige fysiske trekk og mange forskjellige levemåter. De kan være både planteetere, insektetere og kjøttetere. Det fins pungdyr som både klatrer, graver, glideflyr og beveger seg hurtig på slettene. Gruppen omfatter flere dyr som bærer navn etter placentale pattedyr som de ligner på. Det gjelder for eksempel pungmuldvarper og pungrotter. Gruppen omfatter også dyr som synes å være temmelig forskjellige fra alle andre dyr, som kenguruer og vombater.
Det finnes flere måter å dele inn pungdyrene på. En måte er å dele dem opp i flerfortannede og tofortannede pungdyr. En annen er å dele dem opp i australske og sær-amerikanske pungdyr. Det interne slektskapsforholdet mellom de forskjellige familiene er imidlertid ikke helt kartlagt. Her presenteres en systematikk basert på kjerne-DNA.[3]
Utdødde pungdyr omfatter dyreformer som synes å ytterligere vise hvor mangeartet dyregruppen er. De fleste var plante- og insektetere, mens noen var rovformer. De varierte mye i størrelse fra meget små former til noen som var store som kuer. Noen av de utdødde formene hadde store fortenner som ligner de huggtennene som sabeltanntigerne hadde (Thylacosmilus er et eksempel på dette).
. PMID 20668664. doi:10.1371/journal.pbio.1000436. 
.jpg){kind=small}
Denne zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Pungdyr (Marsupialia) er en infraklasse med pattedyr som er kjent for at ungene fødes på et tidlig utviklingsstadium og oppholder seg nær morens kropp til den blir mer utviklet. Pungdyrene er søstergruppen til morkakedyrene (Eutheria), og sammen utgjør de to gruppen egentlige pattedyr.
Pungdyrene særmerker seg ved ikke å ha en morkake, slik at fosteret ikke er koblet til moren slik som hos morkakedyrene. De er derved ovovivipare, og fosteret lever i stor grad av en begrenset mengde eggeplomme under fosterutviklingen og fødes på et meget tidlig stadium.
Pungdyrene er ikke noen spesielt tallrik gruppe av pattedyr og finnes i dag bare i Australasia og Amerika.
Det vitenskaplige navnet Marsupialia brukes om de nålevende pungdyrene. Gruppen som omfatter de nålevende pungdyrene og alle utdødde arter som er mer i slekt med pungdyr enn med morkakedyr, kalles Metatheria.
