dcsimg

Jonsokkoll ( Norwegian )

provided by wikipedia NN

Jonsokkoll er ei fleirårig plante i lepeblomsterfamilien. Arten si utbreiing ligg innanfor Europa. Planta vert kring 10 cm høg, og har kortskafta rosettblad og tettblada stengel som ein firkanta pyramide. Alle støtteblad er lengre enn blomstrane. Jonsokkoll er oftast ullhåra, men stundom snau. Han blomstrar kring juni månad i bakkar og skogkantar.

Jonsokkoll finst i Noreg nord til Finnmark. På Hardangervidda funnen opp til 1390 m.

Kjelder

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia NN

Jonsokkoll: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NN

Jonsokkoll er ei fleirårig plante i lepeblomsterfamilien. Arten si utbreiing ligg innanfor Europa. Planta vert kring 10 cm høg, og har kortskafta rosettblad og tettblada stengel som ein firkanta pyramide. Alle støtteblad er lengre enn blomstrane. Jonsokkoll er oftast ullhåra, men stundom snau. Han blomstrar kring juni månad i bakkar og skogkantar.

Jonsokkoll finst i Noreg nord til Finnmark. På Hardangervidda funnen opp til 1390 m.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia NN

Jonsokkoll ( Norwegian )

provided by wikipedia NO
Question book-new.svg
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Jonsokkoll (Ajuga pyramidalis) er en plante som kan bli opp til 25 centimeter høy. Blomstene er små og lilla med rosettblad liggende mot bakken. Selve blomstene er små og gjemt inne blant de blå-fiolette bladene, helt øverst på planten. Blomstene er normalt blå men kan også være nesten blå-lilla, og er hvite innerst. De kan være vanskelige å få øye på.

 src=
Nærbilde av planten, tatt i veikant i kulturlandskap ved Bogstad gård, Oslo.
 src=
Bilde av blekgrønn variant, som viser bladenes utseende. Kransbladene ved bakken er mørke og spatelformede.

Blomsterbladene på øvre halvdel av stengelen er ganske hårete. Bladene helt nederst er tettstittende og ofte mørk grønne – de danner en flattrykt rosett nede ved bakken. Stengelbladene sitter motsatt og avtar i størrelse oppover stengelen.

Jonsokkoll vokser ofte i frodig kulturlandskap, og gjerne sørvendt i fruktbar jord. Den vokser også typisk langs gamle kjerreveier, på eng, beitemark og annen kulturmark. Den kan også finnes på berg hvis den står sørvendt.

Utbredelse

I Norden er jonsokkoll utbredt i det sørlige Finland, i Sverige opp til Bottenviken, og ellers i Vest-Sverige opp til Vänern.

Jonsokkoll i Norge vokser nord til Troms og har noen forekomster på Varangerhalvøya i Finnmark. Den kan finnes i fjellet i Sør-Norge opp til 1.400 moh., på Hardangervidda opp til 1.130 moh.

Eksterne lenker

botanikkstubbDenne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Det finnes mer utfyllende artikkel/artikler på .
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO

Jonsokkoll: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NO

Jonsokkoll (Ajuga pyramidalis) er en plante som kan bli opp til 25 centimeter høy. Blomstene er små og lilla med rosettblad liggende mot bakken. Selve blomstene er små og gjemt inne blant de blå-fiolette bladene, helt øverst på planten. Blomstene er normalt blå men kan også være nesten blå-lilla, og er hvite innerst. De kan være vanskelige å få øye på.

 src= Nærbilde av planten, tatt i veikant i kulturlandskap ved Bogstad gård, Oslo.  src= Bilde av blekgrønn variant, som viser bladenes utseende. Kransbladene ved bakken er mørke og spatelformede.

Blomsterbladene på øvre halvdel av stengelen er ganske hårete. Bladene helt nederst er tettstittende og ofte mørk grønne – de danner en flattrykt rosett nede ved bakken. Stengelbladene sitter motsatt og avtar i størrelse oppover stengelen.

Jonsokkoll vokser ofte i frodig kulturlandskap, og gjerne sørvendt i fruktbar jord. Den vokser også typisk langs gamle kjerreveier, på eng, beitemark og annen kulturmark. Den kan også finnes på berg hvis den står sørvendt.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO