Flugesnapparfamilien, Muscicapidae, er ein familie av over 300 artar sporvefuglar utbreidd i Afrika, Asia og Europa. Dette er små fuglar, som ofte fangar insekt i flukt.
Utsjånaden til desse fuglane er mykje variert, men dei fleste har svake songar og skarpe rop. Dei er små til mellomstore fuglar, som varierer frå 10 til 21 centimeter i lengd. Mange arter er matt brune, men fjørdrakta av nokre artar kan vere mykje ljosare, spesielt hannar. [1] Dei fleste har breie, flate, nebb, eigna til å fange insekt i flukt, jamvel om nokre artar som finn føde på bakken vanlegvis har finare nebb. [2]
Fuglar i flugesnapparfamilien lever i nesten alle typar miljø der det finst passande åtkomst av tre, frå tett skog til opne kratt, og til og med i høgtliggande skog i Himalaya. Dei mest nordlege artane trekkjer sørover om vinteren, noko som sikrar ein kontinuerleg diett av insekt. [2]
Avhengig av art, er reiret anten godt konstruert og koppforma plassert i eit tre eller på ei fjellhylle, eller inne i eit eksisterande hòl i eit tre. Hòlhekkande artar har ein tendens til å leggje større kull, med eit gjennomsnitt på åtte egg, i staden for vanlege berre to til fem. [2]
Delinga av flugesnapparfamilien i to underfamiliar Muscicapinae, kalla eigentlege flugesnapparar, og Saxicolinae kan vere kunstig. Nokre slekter i ei gruppe er nærare knytt til medlemmar av den andre og vice versa. Når dei eksakte tilhøva av medlemmene til familien blir nærare utgreidd kan det bli naudsynt å radikalt revidere den interne taksonomiske strukturen i familien.
Flugesnapparfamilien i rekkjefølgje etter Clementslista versjon 6.8 frå august 2013[3] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler,[4] utan omsyn på inndeling i underfamiliar:
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Flugesnapparfamilien Flugesnapparfamilien, Muscicapidae, er ein familie av over 300 artar sporvefuglar utbreidd i Afrika, Asia og Europa. Dette er små fuglar, som ofte fangar insekt i flukt.
Fluesnapperfamilien er en stor familie av spurvefugler som er utbredt i den gamle verden.
De egentlige fluesnapperne (underfamilien Muscicapinae) har et bredt og flatt nebb, og korte bein. De har fått navn etter den spesielle jaktteknikken. Fuglen sitter på en kvist eller lignende til et insekt flyr forbi. Da kaster fuglen seg ut i lufta og snapper insektet under flukten. En enkel fluesnapper spiser fra 3000 til 7000 mygg på et døgn. Ved å sette opp «fluesnapperkasser» kan man bidra til å minske bestanden av mygg i et område. Disse kassene benyttes i Nord-Europa vesentlig av svarthvitfluesnapper.
Småtrostene (underfamilien Saxicolinae) fanger insekter på marka. De ble tidligere regnet til trostene, men genetiske data viser at de hører til i fluesnapperfamilien.
I andre verdensdeler finnes det fugler som fanger insekter på fluesnappervis uten å være nært beslektet med dem. Dette gjelder blant annet monarker, silkefugler og tyranner.
Fluesnapperfamilien er en stor familie av spurvefugler som er utbredt i den gamle verden.
De egentlige fluesnapperne (underfamilien Muscicapinae) har et bredt og flatt nebb, og korte bein. De har fått navn etter den spesielle jaktteknikken. Fuglen sitter på en kvist eller lignende til et insekt flyr forbi. Da kaster fuglen seg ut i lufta og snapper insektet under flukten. En enkel fluesnapper spiser fra 3000 til 7000 mygg på et døgn. Ved å sette opp «fluesnapperkasser» kan man bidra til å minske bestanden av mygg i et område. Disse kassene benyttes i Nord-Europa vesentlig av svarthvitfluesnapper.
Småtrostene (underfamilien Saxicolinae) fanger insekter på marka. De ble tidligere regnet til trostene, men genetiske data viser at de hører til i fluesnapperfamilien.
I andre verdensdeler finnes det fugler som fanger insekter på fluesnappervis uten å være nært beslektet med dem. Dette gjelder blant annet monarker, silkefugler og tyranner.
