Munk (Sylvia atricapilla) er ein medlem i songarfamilien Sylviidae.
Munken er ca. 14 cm og veg ca. 19 gram. Både ho og han har kalott. Hos hannen er denne svart og hos hoa raudbrun. Nebbet er svart.
Songen liknar på hagesongaren sin.
Arten er utbreidd i Europa frå midt i Fennoskandia til Nordvest-Afrika i vest, i aust til Ural, og til Litleasia og Midtausten i søraust. Fem underartar er skildra, og i Nord-Europa lever nominatunderarten atricapilla. Bestandane i nord og aust er trekkfuglar, fuglane i sør er berre delvis trekkfuglar. Fuglane i vest overvintar på den iberiske halvøya og i det sørlege Frankrike, medan dei i aust overvintrar på Kypros og kysten av Litleasia. Det er slik at fuglane som hekkar lengst nord overvintrar lengst sør. I Europa reknar ein bestanden til 25-49 millionar par. I Fennoskandia har bestanden auka, og også lengre sør ser det ut til å ha vore ein auke dei siste tiåra.
Munken trivst best i lauvskog eller frodig kratt, sjølv om han også er å finne i blandingsskog. Arten er mest talrik i Sør-Noreg til og med Trøndelag, men kan også finnast på gode lokalitetar i Nord-Noreg.
Føda er insekt og andre smådyr. I trekktida òg bær.
Hoa legg 5 egg i siste del av mai eller juni. Begge kjønn rugar i 14 dagar. Ungane blir i reiret 11 dagar.
Hausttrekket startar i august, og norske fuglar finn vegen til begge overvintringsområda, både det i søraust og det i sørvest. Nokre fuglar overvintrar i Noreg. Ein del av desse er ungfuglar frå den kontinentale bestanden, som i større grad ikkje trekker, men spreier seg i fleire retningar. Dei første fuglane flyg frå vinterkvartera i februar/mars, og kjem til Noreg i mai, lengst sør i landet kanskje allereie i april.
Munk (Sylvia atricapilla) er ein medlem i songarfamilien Sylviidae.
Munk (Sylvia atricapilla) er en fugl i sangerfamilien og regnes som en langdistansetrekkfugl. Munken blir 13 til 15 centimeter lang og har et vingespenn på 20 til 23 centimeter. Den veier mellom 15 og 22 gram. Oversiden er mørkgrå og undersiden lysgrå. Hannen har en svart hette, mens hunnen har en rødbrun. Munken kan bli opptil 11 år gammel.
Munken forekommer i hele Europa til Island og nord i Skandinavia. I Vest- og Sør-Europa er den en standfugl, mens i nord og østre Sentral-Europa en trekkfugl. I Norge hekker den nord til Lofoten. Den trekker sørover i september-oktober, og kommer tilbake i april-mai. Enslige fugler kan bli igjen i Sør-Norge. Munken har relativt nylig også blitt registrert overvintrende i England.[1]
Munken er en insekteter, men kan ete bær på høsten.
Munken foretrekker fuktig eller skyggerik skog med tett undervegetasjon, kan også hekke i parker med frodig undervegetasjon. Reiret bygger den lavt i tette busker. Reiret er som en halvåpen skål av gress, mose og røtter. Hunnen legger 3-6 egg, som ruges i 10-15 dager. Ungfuglene blir i reiret i 10-14 dager.
Sangen er kraftig og høylytt og ganske lik hagesangerens. Den begynner pludrende og blir siden melodisk. Kan iblant herme andre fugler.
Munk (Sylvia atricapilla) er en fugl i sangerfamilien og regnes som en langdistansetrekkfugl. Munken blir 13 til 15 centimeter lang og har et vingespenn på 20 til 23 centimeter. Den veier mellom 15 og 22 gram. Oversiden er mørkgrå og undersiden lysgrå. Hannen har en svart hette, mens hunnen har en rødbrun. Munken kan bli opptil 11 år gammel.
Munken forekommer i hele Europa til Island og nord i Skandinavia. I Vest- og Sør-Europa er den en standfugl, mens i nord og østre Sentral-Europa en trekkfugl. I Norge hekker den nord til Lofoten. Den trekker sørover i september-oktober, og kommer tilbake i april-mai. Enslige fugler kan bli igjen i Sør-Norge. Munken har relativt nylig også blitt registrert overvintrende i England.
Munken er en insekteter, men kan ete bær på høsten.
Munken foretrekker fuktig eller skyggerik skog med tett undervegetasjon, kan også hekke i parker med frodig undervegetasjon. Reiret bygger den lavt i tette busker. Reiret er som en halvåpen skål av gress, mose og røtter. Hunnen legger 3-6 egg, som ruges i 10-15 dager. Ungfuglene blir i reiret i 10-14 dager.
Sangen er kraftig og høylytt og ganske lik hagesangerens. Den begynner pludrende og blir siden melodisk. Kan iblant herme andre fugler.
