Flodsvinet (vitskapleg namn på latin Hydrochoerus hydrochaeris), også kalla kapivar eller kapybara, er den største gnagaren i verda.
Flodsvinet er mellom 1 og 1,3 meter langt, og veg 35-66 kg.[1] Det har delvis symjehud mellom tærne. Nesebora, auga og øyra sit høgt oppå hovudet slik at flodsvinet kan lukte, sjå og høyre medan det sym. Det er ein framifrå symjar og dykkar i elvar, innsjøar og sumpar.[2] Flodsvin kviler om morgonen, er i vatnet under middagsheta, beitar vatnplanter, knopar og mjuk trebark om kvelden, kviler att rundt midnatt og byrjar å beite att mot daggry. Dei vandrar vidare til nye beitemarker når dei treng det, og kan raide dyrka mark og opptre som skadedyr nokre stader.
Flodsvinet lever i ulike grupperingar: Par, familiar med ungar, og større, blanda flokkar som er dominerte av ein hann som parar seg med alle hodyra i flokken. Flodsvinet streifar rundt på territoriet, som det duftmarkerer, og jagar bort inntrengjarar[2]. Etter å ha gått drektig i 150 dagar føder hodyret 1-8 pelskledte ungar (vanlegvis 5) som kan springe, symje og dykke berre få timar etter fødselen. Mennesket er mellom dei største fiendane til flodsvinet, som drep det grunna kjøtet og skinnet.
Flodsvinet (vitskapleg namn på latin Hydrochoerus hydrochaeris), også kalla kapivar eller kapybara, er den største gnagaren i verda.
Flodsvinet er mellom 1 og 1,3 meter langt, og veg 35-66 kg. Det har delvis symjehud mellom tærne. Nesebora, auga og øyra sit høgt oppå hovudet slik at flodsvinet kan lukte, sjå og høyre medan det sym. Det er ein framifrå symjar og dykkar i elvar, innsjøar og sumpar. Flodsvin kviler om morgonen, er i vatnet under middagsheta, beitar vatnplanter, knopar og mjuk trebark om kvelden, kviler att rundt midnatt og byrjar å beite att mot daggry. Dei vandrar vidare til nye beitemarker når dei treng det, og kan raide dyrka mark og opptre som skadedyr nokre stader.
Flodsvinet lever i ulike grupperingar: Par, familiar med ungar, og større, blanda flokkar som er dominerte av ein hann som parar seg med alle hodyra i flokken. Flodsvinet streifar rundt på territoriet, som det duftmarkerer, og jagar bort inntrengjarar. Etter å ha gått drektig i 150 dagar føder hodyret 1-8 pelskledte ungar (vanlegvis 5) som kan springe, symje og dykke berre få timar etter fødselen. Mennesket er mellom dei største fiendane til flodsvinet, som drep det grunna kjøtet og skinnet.
Flodsvinet (Hydrochoerus hydrochaeris), også kalt kapivar eller kapybara, er verdens største gnager.
Flodsvinet er mellom 1 og 1,3 meter langt, og veier 35-66 kg.[1] Det har delvis svømmehud mellom tærne. Neseborene, øynene og ørene sitter høyt oppå hodet slik at flodsvinet kan lukte, se og høre mens det svømmer. Det er en fremragende svømmer og dykker i elver, innsjøer og sumper.[2] Flodsvin hviler om morgenen, er i vannet ved middagsheten, beiter vannplanter, knopper og myk trebark om kvelden, hviler igjen rundt midnatt og begynner å beite igjen mot daggry. De vandrer videre til nye beitemarker etter behov, og kan raide dyrket mark og opptre som skadedyr enkelte steder.
Flodsvin lever i ulike grupperinger: par, familier med unger, og større, blandede flokker som er dominert av én hann som parrer seg med alle hunnene i flokken. Flodsvinet streifer rundt på territoriet, som det duftmarkerer, og jager bort inntrengere.[2] Etter en drektighetstid på 150 dager føder hunnen 1-8 pelskledde unger (vanligvis 5) som kan løpe, svømme og dykke bare få timer etter fødselen. Et av flodsvinets største fiender er mennesket, som dreper det for kjøttet og skinnets skyld.
Flodsvinet (Hydrochoerus hydrochaeris), også kalt kapivar eller kapybara, er verdens største gnager.
Flodsvinet er mellom 1 og 1,3 meter langt, og veier 35-66 kg. Det har delvis svømmehud mellom tærne. Neseborene, øynene og ørene sitter høyt oppå hodet slik at flodsvinet kan lukte, se og høre mens det svømmer. Det er en fremragende svømmer og dykker i elver, innsjøer og sumper. Flodsvin hviler om morgenen, er i vannet ved middagsheten, beiter vannplanter, knopper og myk trebark om kvelden, hviler igjen rundt midnatt og begynner å beite igjen mot daggry. De vandrer videre til nye beitemarker etter behov, og kan raide dyrket mark og opptre som skadedyr enkelte steder.
Flodsvin lever i ulike grupperinger: par, familier med unger, og større, blandede flokker som er dominert av én hann som parrer seg med alle hunnene i flokken. Flodsvinet streifer rundt på territoriet, som det duftmarkerer, og jager bort inntrengere. Etter en drektighetstid på 150 dager føder hunnen 1-8 pelskledde unger (vanligvis 5) som kan løpe, svømme og dykke bare få timer etter fødselen. Et av flodsvinets største fiender er mennesket, som dreper det for kjøttet og skinnets skyld.
