dcsimg
Image of Dendropsophus nanus (Boulenger 1889)
Creatures » » Animal »

Vertebrates

Vertebrata

Virveldyr ( Norwegian )

provided by wikipedia NN

Virveldyr, ryggbeinsdyr eller ryggradsdyr (Vertebrata) er den største gruppa innan ryggstrengdyr, med om lag 60 000 artar, og inneheld blant anna menneske. Ho er den best undersøkte dyregruppa, men totalt sett er ho nokså liten — berre 5 % av alle kjende artar, og ein halv prosent av alle antatte artar, er virveldyr.

Virveldyra skil seg frå resten av ryggstrengdyra ved at dei har danna ein ryggsøyle av brusk eller bein. Dei fleste har òg utvikla to par lemmer og ein hjernekasse.

Ein har spora virveldyr tilbake til ostracodermiar, primitive fiskar som levde under silurtida (444–409 millionar år sidan), og til conodontar, ei gruppe ålaktige dyr som hadde fleire par beinete tannplater.

Eigenskapar

Fleire endringar oppstod i stamarten til alle virveldyra, og har halde seg i meir elle mindre uendra form:

  • Eit indre bruskskjelett som verna om sanseorgana, svelget og ryggstrengen. Stamarten til virveldyra hadde òg beinplater i huda, eit såkalla dermalskjelett.
  • Gjellene blei til andedrettsorgan. Gjellene som hadde oppstått i den tidlegare stamarten til deuterostomiane hadde hatt som funksjonen å leia vatnet som hamna i tarmen under næringsopptak ut.

Inndeling

Virveldyra kan delast inn i grupper ut frå slektskap:

Kjelder

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia NN

Virveldyr: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NN

Virveldyr, ryggbeinsdyr eller ryggradsdyr (Vertebrata) er den største gruppa innan ryggstrengdyr, med om lag 60 000 artar, og inneheld blant anna menneske. Ho er den best undersøkte dyregruppa, men totalt sett er ho nokså liten — berre 5 % av alle kjende artar, og ein halv prosent av alle antatte artar, er virveldyr.

Virveldyra skil seg frå resten av ryggstrengdyra ved at dei har danna ein ryggsøyle av brusk eller bein. Dei fleste har òg utvikla to par lemmer og ein hjernekasse.

Ein har spora virveldyr tilbake til ostracodermiar, primitive fiskar som levde under silurtida (444–409 millionar år sidan), og til conodontar, ei gruppe ålaktige dyr som hadde fleire par beinete tannplater.

Eigenskapar

Fleire endringar oppstod i stamarten til alle virveldyra, og har halde seg i meir elle mindre uendra form:

Forbetra hjerne og sanseapparat. Hjernedelane som allereie fanst, for- og mellomhjerne, blei utvida bakover med midthjerne, hjernebru og forlenga marg. Mellomhjernen gav opphav til linseauge, som gjer det mogleg å ikkje berre skilja mellom lyst og mørkt, men også å fokusera. I tillegg oppstod sidelinjeorganet, som mellom anna kan sansa rørsle i vatn. Eit avsnitt av dette organet blei forskjøve inn i hovudet der det danna labyrinten, eit kombinert hørsels-, likevekts- og rørsleesorgan. Eit indre bruskskjelett som verna om sanseorgana, svelget og ryggstrengen. Stamarten til virveldyra hadde òg beinplater i huda, eit såkalla dermalskjelett. Gjellene blei til andedrettsorgan. Gjellene som hadde oppstått i den tidlegare stamarten til deuterostomiane hadde hatt som funksjonen å leia vatnet som hamna i tarmen under næringsopptak ut. Kretsløpssystemet fekk eit hjarte med framkammer (atrium), hjartekammer (ventriculum) og klaffar. Blodet inneheld raude blodlekamar. Ekskresjonsorgana var ikkje lenger fordelte i heile kroppen, men blei samla til eitt par nyrer med kvar sin urinleiar. Inndeling

Virveldyra kan delast inn i grupper ut frå slektskap:

Slimålar (som faktisk manglar virvellekamar) Niauge Kjevemunnar Bruskfiskar Heilhovudfiskar Haiar og skater Osteognathostomata («beinkjevemunnar») Sarcopterygii («kjøttfinna dyr») Kvastfinnefiskar Lungefiskar Landlevande virveldyr Amfibie Amniondyr Pattedyr Sauropsid Skjelpadder Lepidosauria («skjelløgler») Bruøgle Skjellkrypdyr Archosauria («urøgler») Krokodillar Fuglar Strålefinna fiskar Bikirar Størfisk Ekte beinfisk Dynnfisk Pansergjedde Eigentlege beinfiskar
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia NN

Virveldyr ( Norwegian )

provided by wikipedia NO

Virveldyr, hvirveldyr eller vertebrater (Vertebrata) er en betegnelse på dyr med et indre skjelett med ryggvirvler. Gruppenavnet stammer fra det latinske begrepet vertebra og betyr ryggvirvel. Med sine mer enn 60 000 arter er gruppen den største blant ryggstrengdyrene. Den er også den dyregruppen som er best undersøkt, ikke minst fordi den omfatter oss selv. Sammenliknet med resten av dyreriket er virveldyr imidlertid en nokså liten gruppe, siden den kun utgjør cirka 5% av alle kjente arter, og kun en halv prosent av alle antatte arter.

Egenskaper

Virveldyr er kjennetegnet ved en rekke egenskaper som skiller dem fra de andre ryggstrengdyrene. Disse oppstod hos virveldyrenes stamfar, og er bevart i alle virveldyrarter i mer eller mindre uendret form.

  • Hjernen og sanseapparatet ble forbedret i forhold til lansettfisk og sekkedyr. De delene av hjernen som allerede fantes fra før, kalles for- og mellomhjerne. Hos virveldyrene ble hjernen utvidet bakover med midthjernen, hjernebroen og det forlengete marg. Mellomhjernen ga opphav til linseøyne, som gjør det mulig å ikke bare skille mellom lyst og mørkt, men også å fokusere. Dessuten oppstod sidelinjeorganet, som bl.a. sanser bevegelse i vannet. Et avsnitt av sidelinjeorganet ble forskjøvet inn i hodet og danner der labyrinten, et kombinert hørsels-, statisk likevekts- og bevegelsesorgan.
  • Et indre bruskskjelett beskyttet hodets sanseorganer, svelget og ryggstrengen. I tillegg hadde virveldyrenes stamfar beinplater i huden (et såkalt dermalskjelett) som utgjorde starten på skalletaket.
  • Primært minst tre øyne; et på hver side fremme på neurokraniet, samt et såkalt panneøye eller pinealøye i midten, fremdeles synlig som et lysfølsomt organ blant flere arter innen alle virveldyrklasser med unntak av fugler og pattedyr hvor det uten unntak er modifisert til en kjertel kalt pinealkjertelen.
  • Gjellene blir til åndedrettsorgan. Gjellene hadde oppstått allerede tidligere, i forfedrene til alle deuterostomiene. Den originale funksjonen var der å lede ut vannet som havnet i tarmen under næringsopptak. Hos lansettfisker, virveldyrenes nærmeste slektninger, fungerer gjellene fortsatt på denne måten og er nærmest som en sil for små, organisme partikler. Samtidig tjener lansettfiskens gjeller for å ta opp oksygen til blodet, slik som hos fisker. Gjelletarmen i virveldyrenes stamfar har derved gjennomgått et funksjonsskifte og mistet sin betydning som næringsfilter. Antall gjelleåpninger har også sunket. mens lansettfisken kan ha opptil 50 gjellespalter, har virveldyr syv eller færre.
  • Ekskresjonsorganene (nefronene) fins ikke lenger fordelt i hele kroppen. Istedenfor ble de samlet i mer eller mindre veldefinerte nyrer, en på hver side av ryggraden, med hver sin urinleder.

Inndeling

 src=
Slektskapet mellom klassene av virveldyr framstilt som et tradisjonelt spindeldiagram.

Virveldyrene har tradisjonelt blitt regnes som en underrekke. Gruppen ble tidligere inndelt i sju eller åtte klasser.

Her følger en oversikt over virveldyrenes delgrupper, gruppert etter slektskap:

Treliste

Grupper

Antallet beskrevne arter er ganske likt fordelt mellom fisk og firefotinger. Følgende liste viser antallet eksisterende arter som har blitt beskrevet innenfor hver klasse, slik det ble estimert i IUCNs rødliste (2014.3).[1] Her deles imidlertid virveldyrene inn i ni klasser, noe som er en nyere måte å dele inn denne gruppen på.

Virveldyrgupper Bilde Klasse Estimert antall
arter beskrevet[1] Gruppe-
totaler[1] Anamniote
virveldyr

mangler
fosterhinne
og må
reprodusere
i vann
kjeveløse
virveldyr
fisker Eptatretus polytrema.jpg slimåler 32 900 Eudontomyzon danfordi Tiszai ingola.jpg niøyer kjevede
virveldyr
Shark fish chondrichthyes.jpg bruskfisker Carassius wild golden fish 2013 G1.jpg strålefinnefisker Coelacanth-bgiu.png kjøttfinnefisker firefotinger Lithobates pipiens.jpg amfibier 7 302 33 278 Amniote
virveldyr

har
fosterhinne
og er

tilpasset
reproduksjon
på land
Florida Box Turtle Digon3.jpg krypdyr 10 038 Secretary bird (Sagittarius serpentarius) 2.jpg fugler 10 425 Squirrel (PSF).png pattedyr 5 513 Antall beskrevne arter totalt 66 178

IUCN anslår at det er beskrevet cirka 1 305 075 nålevende virvelløse dyr,[1] noe som betyr at virveldyr kun utgjør omkring 5% av verdens dyr.

Etterkommertre

Stamtre over fiskenes evolusjon. De fleste gruppene er utdødde (markert med et lite kors). Stamtreet er hentet fra Tree of Life Web Project.[2]

Vertebrata

niøye



?†Euconodonta


unnamed

Pteraspidomorpher



?†Thelodonter


unnamed

?†Anaspida


unnamed

Galeaspida


unnamed

?†Pituriaspida



Osteostraci, panserfisk


Kjevemunner

Panserhaier


unnamed

Bruskfisk


Teleostomi

Pigghaier


Beinfisk

Strålefinnefisk


kjøttfinnefisk

?†Onychodontiformes



kvastfinnefisk


unnamed

Porolepimorpha



Lungefisk



unnamed

Rhizodontimorpha


unnamed

Osteolepimorpha



Panserpadder, de første landvirveldyrene














Referanser

Eksterne lenker


license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO

Virveldyr: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NO

Virveldyr, hvirveldyr eller vertebrater (Vertebrata) er en betegnelse på dyr med et indre skjelett med ryggvirvler. Gruppenavnet stammer fra det latinske begrepet vertebra og betyr ryggvirvel. Med sine mer enn 60 000 arter er gruppen den største blant ryggstrengdyrene. Den er også den dyregruppen som er best undersøkt, ikke minst fordi den omfatter oss selv. Sammenliknet med resten av dyreriket er virveldyr imidlertid en nokså liten gruppe, siden den kun utgjør cirka 5% av alle kjente arter, og kun en halv prosent av alle antatte arter.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO