Ryllik er ein art i korgplantefamilien. Planta har ei sirkumpolar utbreiing.
Ryllik vert 20-30 cm høg, har krypande jordstengel. Stengel og blad er mjuklodne. Blomen har ei 5 mm brei korg, oftast med 5 kvite eller stundom litt raudfarga kantkroner. Ryllik blømer kring juni i turre bakkar. Han er vanleg gjennom heile Noreg, og finst i beitemarker til høgt over tregrensa. Ryllik er funnen på Fillefjell opp til 1595 m.
Ryllik er ein art i korgplantefamilien. Planta har ei sirkumpolar utbreiing.
Ryllik vert 20-30 cm høg, har krypande jordstengel. Stengel og blad er mjuklodne. Blomen har ei 5 mm brei korg, oftast med 5 kvite eller stundom litt raudfarga kantkroner. Ryllik blømer kring juni i turre bakkar. Han er vanleg gjennom heile Noreg, og finst i beitemarker til høgt over tregrensa. Ryllik er funnen på Fillefjell opp til 1595 m.
Ryllik (Achillea millefolium) er en 15–50 cm høy flerårig urteplante i kurvplantefamilien. Det er en av våre vanligste planter, og vokser gjerne i grøftekanter, tørre bakker og enger fra lavlandet og helt opp til snaufjellet (kjent opp til 1600 moh). Planta har mange små 3–6 mm brede kurver i en skjerm, fargen er normalt hvit, men kan også gå over i rosa og (mer sjelden) dyprød. Ryllik vokser nesten alltid på eller i nærheten av kulturbeite. Den blomstrer i juni–september.
Planten har vært kjent som medisinplante både fra Kina (ca. 2000 år f.Kr.), fra antikkens Hellas og fra europeisk middelalder.
Ryllik har mange kjente bruksområder, blant annet ved skjørbuk, som blodstillende middel og som en komponent i salve til sårheling (ved at friske blad knuses, blandes med fett og legges på sår med omslag), og som te som har blitt brukt mot tannverk, hodepine, nyrestein, diare og innvollsorm. Det finnes vitenskapelig dokumentasjon for at ryllik kan ha antibakteriell effekt på enkelte bakterier. Selv om ryllik regnes som trygt for folk flest, er det flere grupper som bør unngå å bruke ryllik eller rådføre seg med lege før de benytter ryllik til behandling. Dette gjelder blant annet de som har allergi eller epilepsi, de som behandles med blodfortynnende eller blodtrykkregulerende medisiner, og de som er gravide eller ammer.[1]
Ryllik ble også brukt i ølbrygging før humle ble innført og hadde rykte på seg for å gjøre ølet sterkere, antagelig fordi den etter sigende skal inneholde tujon.
Ryllik har navnet sitt fra lavtysk roleke som henspiller på at bladene ruller seg sammen i tørke[2]. Den er i Norge også kjent under navnene kanelblomst, krydderblomst, ølkonge, jordhumle, teblomst, tobakksblomst. Også navnet hardhaus er kjent - det henspiller på stengelen som stivner om høsten og kan motstå harde vinterstormer i utsatte strøk. Det latinske achillea kommer fra den greske mytologiske helt Akilles som ifølge sagnet leget sine soldaters sår med ryllik. Navnet millefolium kommer av mille = tusen og folium = blad.[1][3]
Achillea millefolium
Rosa ryllik
Hvit ryllik
Ryllik i Bilder ur Nordens Flora, publisert 1917–1926
Ryllik (Achillea millefolium) er en 15–50 cm høy flerårig urteplante i kurvplantefamilien. Det er en av våre vanligste planter, og vokser gjerne i grøftekanter, tørre bakker og enger fra lavlandet og helt opp til snaufjellet (kjent opp til 1600 moh). Planta har mange små 3–6 mm brede kurver i en skjerm, fargen er normalt hvit, men kan også gå over i rosa og (mer sjelden) dyprød. Ryllik vokser nesten alltid på eller i nærheten av kulturbeite. Den blomstrer i juni–september.
