Halelause padder (Anura, 'utan hale') er ein biologisk orden av amfibium som omfattar rundt 5000 artar froskar og padder. Ordenen er også kjend som halelause amfibium eller springpadder, og hadde tidlegare det vitskaplege namnet Salientia ('hoppande').
Inndelinga i froskar og padder er tradisjonell, og har ikkje noko med slektskap å gjera. Som regel vil amfibium ein kallar padder vera tilpassa eit tørrare miljø enn det våtare miljøet til dei ein kallar froskar. Dei har fått liknande utsjånad på grunn av konvergerande evolusjon. Typiske padder har ein kortare, tjukkare kropp og kortare føter enn froskar, gjerne også tjukkare og meir vortete hud enn dei glattare, fuktigare froskane.
Halelause padder er kjenneteikna av ein kort kropp utan hale. Dei har eit høvesvis stort og breitt hovud med brei munn og utståande auge. Paddene har lange, kraftige bakføter og symjehud mellom fem tær. Framføtene er derimot korte og har fire tær. Dei har ti ryggvirvlar, der den siste, kalla urostyl, er forlenga og omforma. Dei har få eller ingen ribbein.
Huda er tynn og slimete, ofte med mange kjertlar. Tunga til dyra er kleimen og gjerne festa framme i munnen.
Dei ulike artane finst i svært ulike utformingar, tilpassa svært ulike levesett. Dei minste artane blir nokre centimeter lange, medan goliatfrosken kan bli opptil 32 cm. Ein utdøydd froskeart, Beelzebufo ampinga, kunne bli over 40 centimeter lang.
Ein finn halelause padder frå rundt ekvator til nær polane, men dei lever ikkje i arktisk klima. Flest artar finn ein i tropisk regnskog. Men talet på halelause padder minkar dramatisk, og det ser ut til at mange av dei kan døy ut.
Som andre amfibium lever dei fleste halelause paddene store delar av livet i ferskvatn. Dei går gjennom fire livsstadium: Egg, rumpetroll, metamorfose og vaksen. Befruktning utanfor kroppen til mora er vanleg, og egga blir som regel lagde i roleg vatn, som pyttar, dammar og sjøar. Larvane, kjend somrumpetroll, utviklar seg i vatn. Dei har først ytre og seinare indre gjeller, og har ikkje bein, men ein kraftig hale til å symja med. Denne forsvinn etter at dei har utvikla bakbein, frambein og lunger.
Vaksne dyr er kjøtetarar og lever hovudsakleg av leddyr (som insekt), leddormar og sniglar. Dei kan bruka dei kraftige bakbeina til å hoppa med, medan den klistrete tunga kan slyngast ut for å fanga insekt.
Paddene kan uttrykka seg gjennom ulike lydsignal. Særleg hannane bruker kvekking til å markera territorium og lokka til seg hoer. Hjå mange artar har hannen, men ikkje hoa, kvekkeposar på halsen til å forsterka lyden.
På Madagaskar er det gjort funn av fossile, froskeliknande amfibium som er minst 220 millionar år gamle, frå tidsepoken trias. Men dei første heilt sikre fossila av halelause padder er rundt 150 millionar år gamla. Dessa er kjende som Archaeobatrachia, som tyder 'gamle froskar'. For rundt 50 millionar år sidan levde Neobatrachia, eller 'nye froskar'. Truleg var desse opphavet til dagens halelause froskar.
Halelause padder (Anura, 'utan hale') er ein biologisk orden av amfibium som omfattar rundt 5000 artar froskar og padder. Ordenen er også kjend som halelause amfibium eller springpadder, og hadde tidlegare det vitskaplege namnet Salientia ('hoppande').
Inndelinga i froskar og padder er tradisjonell, og har ikkje noko med slektskap å gjera. Som regel vil amfibium ein kallar padder vera tilpassa eit tørrare miljø enn det våtare miljøet til dei ein kallar froskar. Dei har fått liknande utsjånad på grunn av konvergerande evolusjon. Typiske padder har ein kortare, tjukkare kropp og kortare føter enn froskar, gjerne også tjukkare og meir vortete hud enn dei glattare, fuktigare froskane.
Springpadder eller haleløse padder er en orden som består av de haleløse amfibiene (frosker og padder). Det vitenskapelige navnet «Anura» er gresk og betyr uten hale. Springpaddene er den mest artsrike greinen av amfibier, og er særlig tallrike i tropene.
Disse dyrene har et stort hode og en stor munn. Deres bakbein er meget store, og gjør dem til ypperlige svømmere. På land brukes bakbeina som springbein. Mange av dem kan hoppe meget langt, men noen går likevel mer enn de hopper. Forlemmene har fire fingre, med små rudimenter av en femte, og baklemmene har fem tær, med små rudimenter av en sjette. Hovedregelen er at de mangler ribbein, men det finnes et par unntak hos mer primitive springpadder. Beinplater i huden kan forekomme. Halevirvlene hos voksne individer er vokst sammen til en enkelt knokkel, som kalles urostyle. Skjelettet er i det hele tatt temmelig redusert, og flere knokler er gått tapt, eller er smeltet sammen. Kraniet har mistet flere av knoklene, og underkjeven består av bare to bein. Tenner finnes bare i overkjeven, men noen kan mangle tenner også her. Hos voksne individer kan antall virvellegemer være redusert til kun fem, det minste antall hos noe virveldyr.
Springpadder er de eneste nålevende amfibier med trommehinne og mellomøre. De to andre amfibiegruppene, salamandere og ormepadder, har indre øre, men mangler både ytre og mellomøre. Frosker og padder er derfor de eneste amfibier som har nytte av en stemme.
De fleste springpadder har ytre befruktning. Hannen befinner seg oppå hunnen mens han sprøyter kjønnssekretet over eggene som hun legger. Imidlertid har noen av dem en slags indre befruktning, hvor hannens og hunnens kloakkåpninger kommer nær hverandre.
Eggene er små, og omgitt av en gelélignende substans. Springpaddene gjennomgår en lang utvikling frem til de er ferdig utvokst. Ut av eggene kommer rumpetroll som har lang hale. Etter hvert blir lemmene tydeligere, og de mister halen. Likevel finnes det flere unntak fra denne regelen. Noen gjennomgår hele utviklingen inne i egget og kommer ut ferdig utviklet (med det resultat at enkelte har mistet gjellene), og noen få arter føder levende unger.
Det er oppstått et utall forskjellige typer yngelomsorg. Noen springpadder bærer eggene på kroppen. Mest bemerkelsesverdig er en art som finnes i Australia, og som svelger eggene og gulper opp ungene når de er utviklet.
Springpadder deles inn i 31 familier, fordelt på tre underordner, se liste over familier av springpadder
Egg
Rumpetroll
Frosk under utvikling
Springpadder eller haleløse padder er en orden som består av de haleløse amfibiene (frosker og padder). Det vitenskapelige navnet «Anura» er gresk og betyr uten hale. Springpaddene er den mest artsrike greinen av amfibier, og er særlig tallrike i tropene.
