Rød fluesopp er en stilksporesopp av slekten Amanita. Navnet kommer fra dens bruk som insektmiddel, men dens bruk som hallusinogent rusmiddel er kjent langt tilbake i historien.
Rød fluesopp er en velkjent sopp. Når den er fullt utvokst, er hatten fra ca. 12–15 cm i diameter, i sjeldne tilfeller opp til 30 cm. Den har en særpreget blodrød farge, som gradvis går over til gul med alderen. De hvite flekkene rundt er restene etter membranen (velum) som omslutter soppen når den er i et tidlig stadium. Stammen er hvit, 5–20 cm i lengde og har et kolbeaktig fundament som bærer restene av det ovennevnte sløret.
Rød fluesopp lever i symbiose med trær, og vokser på røtter i forskjellige løv- og barskoger. Den trives oftest best sammen med bjørk eller gran. Den forekommer også utenfor skogsområder, for eksempel i parker og andre plasser der det finnes trær i nærheten. I tillegg er dette en sopp som enkelt kan importeres til andre land og inngå symbiose med andre tresorter. Den finnes i hele Norge.
Varieteter som ligner utseendemessig på arten Amanita muscaria finnes, hvor forskjellen hovedsakelig ligger i fargen:
Rød fluesopp inneholder en rekke nevrotoksiner, de viktigste er ibotensyre og muscimol. Ibotensyre er en potent agonist for NMDA-reseptorer og metabotrope glutamatreseptorer. Det er også en svak agonist for AMPA- og kainatreseptorer. Muscimol er en potent GABAA-agonist og er den viktigste psykoaktive substansen i rød fluesopp.
Soppens aktive toksiner, ibotensyre og muscimol, er vannløselige. Soppen blir brukt som matsopp i enkelte kulturer, bla.a i Øst-Europa hvor den først kokes i flere omganger, der vannet som nå inneholder de vannløselige kjemikaliene blir byttet med friskt vann mellom hvert oppkok, og deretter stekes.[trenger referanse] Det har ikke vært påvist dødsfall ved inntak av rød fluesopp.[1]
Rød fluesopp er en stilksporesopp av slekten Amanita. Navnet kommer fra dens bruk som insektmiddel, men dens bruk som hallusinogent rusmiddel er kjent langt tilbake i historien.
.jpg)
